stop whatever you’re doing and get this book. I’ve just finished reading it and I have to say that [Wendy] and [Mikey] could easily be the poster children for modern day hacking, and this book could be the manual for a life built on hacking.

When I went to [Wendy] and [Mikey] last year I was blown away.  Their little homestead was a veritable smorgasbord of hacks. all over I looked, things were cobbled together, modified, repaired, and improved. There wasn’t a single piece of their lives that wasn’t somehow improved by their efforts to play an active role in their own living.

That sounds a bit cheesy I know. we all play an active role in our lives right? Sikker. but what they have done is created a hacker’s homestead. My projects tend to live on my workbench, occasionally poking into my daily life, but they went were there was practically nothing and hacked together everything they found they needed. Their life is their workbench.

If there was a need, something would be made to satisfy that need. The buildings they built were constructed from scrap and paper, the power they use was harvested from their own cobbled together solar system and battery array, the food they eat was cultivated from the desert using intelligent planning. It was not only an outstanding display of hacker ingenuity, but also inspiring.

The book essentially comes in two parts.

Part 1. the Story:

[Wendy] and [Mikey] were hackers in new York. You might remember [Mikey] from some articles he wrote for hackaday ages ago, as well as his projects that appear on our pages. [Wendy] started swap-o-rama, which you may have also seen. This part of the book is an interesting view of hackers struggling to live two different ways at the same time (DIY/Hacking vs get a job and be normal). Ultimately, they chose they would relocation to the middle of new Mexico and just make what they need.  They’ve been documenting this whole process on their blog, holy Scrap, as well.

I wasn’t too interested in a “hackers falling in love” story, and I was pleasantly amazed to find that this is much more of a first hand account of some of the amazing stuff they were doing in new york. There are stories of things like when [Wendy] orchestrated a large event involving decorative burn barrels on the streets of new York, or that time when [Mikey] built a bunch of vibrating underwear with remote controls to pass out to strangers at burning man.

Part 2. the Lab.

After spending so much time doing what they do, they’ve compiled chapter upon chapter of projects to survive on. ranging from electronics projects like harvesting and repairing automobile batteries to growing and harvesting your own medicinal plants, creating entire buildings from old phone books to converting cars to run on grease. I think this section ought to be handed out in high schools as part of the curriculum.

In case you couldn’t tell, I loved this book. It practically seemed like a peek into an imaginary place that belonged in a [Niel Stephenson] book (I could think of passing through this area in the diamond Age). I ought to also mention that even though I did check out them last year, I don’t really know them. I knew they were in my path for that trip and shot them an email. They were wonderful hosts who fed us, amused us, and took us swimming in the Rio Grande.

fra te sett til CD-boks sett, du vil se arbeidet til Phillips søsken Mill på hyller over hele landet. De lager trebokser for omtrent hvilken som helst type produkt som er tenkelig. Interessant, de gjør det i den gamle skolen, med hele fabrikken drevet av damp.

Treet for boksene kommer fra møllen på stedet, vesen så vel som planlagt til de riktige dimensjonene. Disse tynne brettene blir deretter kuttet i størrelse for alle sidene.

De fleste av klientene liker å sette sin logo på sine bokser, så vel som Phillips søsken Mill er mer enn glade for å forplikte seg. De merker en side av esken med et skreddersydd jern, permanent markerer boksen for klienten.

Boksene er samlet med enten stifter eller negler, tilstrekkelig til å vare i mange, mange år. Nei, det er ikke fingre ledd på disse boksene, men med generasjoner verdt av erfaring i denne fabrikken, antar vi at de forstår hva de gjør.

MAX7219 er en av de delene i binen som har en “gjort så vel som ferdig” holdning. I situasjonen du er ukjent, kan denne brikken benyttes for å kontrollere 7-segmentdisplayer, 8 × 8 matrise-skjermer, eller til og med en bunke med tilfeldige lysdioder. Du snakker med det ved hjelp av et grunnleggende serielt grensesnitt, så vel som det håndterer oppgavene du ikke vil oppstyr, for eksempel multiplexing samt modulasjon. Ikke alle skjermer er like, men så [Raj] skrev inn for å vise nøyaktig hvordan han utnyttet max7219 for å kontrollere høyspenning 7-segmentvisninger.

Spesifikasjonen på MAX7219 tillater bare en inngangsspenning på 5V, som begrenser bilistutgangen til rundt 4V, så vel som kan forårsake problemer når du bruker store skjermer som Serie-Connect-LEDene internt. [Raj’s] -alternativet gjør det mulig for MAX7219 å kontrollere skjermer med kombinert fremoverspenninger på opptil 24V, samt som en ekstra bonus, opprettholder kretsen kompatibilitet med eksisterende mikrokontrollerbiblioteker. Vi bildet dette kan være en nifty teknikk for å holde hånden neste gang du krever at du kontrollerer store resultattavle-skjermer.

Kretsen fungerer med hjelp av mellomliggende drivere for å i det vesentlige nivå-skift spenningen til displayet, som begge gir høyspenningen, samt beskytter MAX7219s innganger. En av ulempene ved denne kretsen mister MAX7219s konstante nåværende funksjon, og krever at hver seksjonsforbindelse inneholder en strømbegrensende motstand. Vi setter pris på denne designens interesse for standardstater, siden du ikke vil at alle dine lysdioder slås på under oppstart!

Vår spenning holder bare å bygge om hvordan hackere kan lagre sine ferdigheter til å utvikle nye adaptive teknologier. Her er et annet godt eksempel på skreddersydd kontrollteknologi som hjalp [Steven] komme tilbake til spill. Effektene av muskeldystrofi har forlatt ham ikke i stand til å bruke lager PS3-kontrolleren. Men etter å ha blitt koblet sammen med [John Schimmel], er han i stand til å spille igjen takket være et hovedbevegelsessystem.

[John] så på veien [Steven] engasjerer seg med den hjelpende teknologien på hånden. Han kan kjøre rullestolen med en finger, og engasjere seg med datamaskinen ved å flytte hodet. Datamaskinen oppdager en markør på hattens rand. [John] griper inngang fra datamaskinen ved hjelp av Java og sender den til et Arduino-bord som er forbundet med USB. Arduino har en USB-bit-whocker-bord som lar den også koble til PS3 som en kontroller. I bildet ovenfor kan du se dataskjermen har en GUI for hver av kontrollerens knapper. [John] beveger hodet for å velge en kontroll og klikk på en knapp med fingeren for å aktivere den.

Hvis du liker dette, sjekk ut noen av de andre hjelpende spillhackene vi har sett i det siste.

[via kontrollerprosjektet]

Sony elsker å ha kontroll over egne medieformater: Beta, Dat, MiniDisc, MemoryStick, Universal Media Disc, MemoryStick Micro og mer. Da de utgav PS Vita, brukte de et format som var like i form til SD, men ikke kompatibel. Den høyere kapasiteten kan være ganske kostbare, men [thesixthaxis] rapport det er en PS Vista Micro SD Hack på vei.

PS Vita Hacker [Yifan Lu] ‘s adapter erstatter 3G-modemet, slik at sluttbrukere kan koble et microSD-kort på sin plass. Og dette innebærer å bruke standard microSD-minnekort i stedet for Sonys overpriced proprietære minne. Dette er den kuleste PS Vita Hack siden PS Vitas Final Fantasy X.

Høres ut som gode nyheter rundt? Vel, det er noen små advarsler. Ved kjøp for å bruke hacken trenger du en 3G-kompatibel Vita som kjører Henkaku som innebærer å kjøre firmware 3.60 eller under. Adapteren er fortsatt i prototype-scenen, men den er tilgjengelig fra den fullt finansierte indiegogo-kampanjen hvis du er interessert.